onsdag 17. november 2010



"Ambassadørane" er eit måleri av den tyske kunstnaren, Hans Holbein. Bildet blei måla i 1953 og er eit av dei mest kjende måleria frå renessansen. Motivet er dei to franskmennene Jean de

Dinteville og Georges de Selve på besøk i England i 1533. Mennene er kledd i svart, noe som uttrykka makt og rikdom. Det er mange små element og detaljar som utgjør en stor del av måleriet, og som har stor betyding når vi ser på bildet i ein historisk samanheng . Måleriet er frå renessansen, som var ein epoke på 1500-1600 talet i Europa. Kunsten og kulturen i renessansen var ein reaksjon på den føregåande epoken; middelalderen som hadde fokus på sjeleliv, religiøsitet og følelsar. Alle elementa og detaljane i måleriet skal representere dei forskjellige verdiane frå renessansen. På kommoden bak dei to personane ligger det

navigasjonsinstrumentar som kompass og kvadrant. Disse tinga representerer eit av dei fire, store,” lærde” disiplinane som var: astronomi, geometri, mattematikk og musikk. Geometri

, mattematikk og musikk er også representert på bildet ved lærebøker, måleapparat, musikkinstrument og notar.

På golvet framfor dei to mennene er det ein hovudskalle. Hovudskallen speglar folks aksepterte oppfatning av døden under renessansen. I renessansekulturen var det vanlig med eit bodskap og ein påminning som minnar oss på at alle skal dø. ”Memento mori.” Hovudskallen er eit symbol på nettopp dette. Kontrasten til hovudskallen er eit lite sølvkrusifiks bakarst i venstre hjørne. (halvvegs bak gardina) Det er eit kristent symbol på frelse og liv etter døden.

Kjelder: Dahl m. flere. Grip teksten vg2(2007). Aschehoug.

Portal

fredag 17. september 2010

Kongespegelen


Kongespegelen er ei lærebok skrevet ca. år 1250, og er noko av det siste som er skrevet i perioden med norrøn litteratur. Den er mest sannsynleg skrevet til Magnus Lagabøte, sonen til Kong Håkon Håkonsen. Kongespegelen hørar til høvisk litteratur, som er litteratur knytt til kongen og Hoffet. Forfattaren er ukjend, men forskarar meiner at språket han brukte tydar på at han kom frå Trøndelag. Somme trur også og at han hadde ein framtredande rolle på kongen sitt hoff, ettersom han var ein lærd person med kunnskapar om Teologi, astronomi og både norsk og utanlandsk litteratur.

Kongespegelen er skrevet som en dialog mellom ein far og hans son, der sonen still spørsmål og faren svarar og gir råd om korleis ein ung mann skal oppføre seg uansett yrke, og korleis han skal te seg på en høvisk måte, det vil sei korleis man oppførar seg edelt og moralsk riktig. Boka er delt inn i tre delar. Den første handlar om kjøpmannen, og den tar for seg kunnskap om land og folk. Den andre delen handlar om hirdmannen, og korleis en som er ansatt på slotter skal te seg. Den tredje og siste delen handlar om korleis kongen skal styre.

Her er ein link til ein dramatisering av kongespegelen, laga av språkforskar Arne Torp.

Kjelder:
Dialektxperten
Wikipedia

torsdag 4. februar 2010

Melding av "Walk The Line"



“Walk The Line” er ein Amerikansk film frå 2005. Han er regissert av James Mangold og produsert av Alan C. Blomquist. Han handlar om livet til den Amerikanske country-artisten Johnny Cash, heilt fram til hans kjende fengsels-konsert i Folsom Prison i 1968.

I 1955 gikk den barske og svartkledde Johnny Cash inn i eit platestudio i Memphis, Tennessee. Med sin Mørke stemme og sine dystre tekster forandra han amerikansk musikkhistorie for alltid. Hans dystre tekster kom frå at han veksa opp i harde kår i de deprimerande 30-åra i Arkansas, USA. Filmen handlar om ”The man in black” og hans nære forhold til suksess og nedturar, kjærleik og rusmissbruk.
Som liten blei Johnny Cash introdusert for den harde verda da hans bror og førebilete blei drepen i ei ulykke på eit sagbruk. Johnny sin far klandra Johnny for ulykka, og Johnny måtte finne trøst i musikken. Den einaste personen som hadde tru på han var mora hans. I 1955 lykkast han og han får plutseleg stor suksess. Suksessen forandrar livet hans, og vi følgjar Johnny Cash gjennom ekteskap og rusmissbruk til han møter sin store kjerleik; sangerinna June Carter. Resten av filmen handlar om June og Johnnys store kamp for å holde saman, om deira problem, og om deira oppturar. Filmen handlar om kjerleik, svik og om livets fristelsar.

”Walk The Line” er definitivt ein film som er verd å sjå, Ikkje bare for ”Cash-fans” men for film-elskere og musikk-elskere i alle aldra. Ikkje bare er filmen ekstremt velprodusert men også songane i filmen er av høg kvalitet. Alle songane i filmen er sunge av de dyktige skodespelarane i hovudrollene; Joaquin Pheonix og Reese Witherspoon som er fabelaktige i hovudrollene som Johhny Cash og June Carter.
Kjelder:
http://www.vg.no/film/film.php?id=7218 (04.01.10)
http://www.nfi.no/barnunge/skolefilmutvalget/filmanmeldelse.html
http://www.filmweb.no/kino/article80447.ece
+ hyperlenkene.

Bilde:
http://www.filmweb/kino/article80447.ece
http://stevejencks.files.wordpress.com/2008/05/walk_the_line.jpg
http://img.timeinc.net/ew/dynamic/imgs/050112/124941__walk_l.jpg

mandag 11. januar 2010

Foo Fighters



Jeg elsker musikk, og særlig rock. Et av mine favorittband er det Amerikanske bandet Foo Fighters.”

”Foo Fighters” ble dannet av Dave Grohl i 1995 etter at hans forrige band ”Nirvana” gikk i oppløsning på grunn av at vokalisten Kurt Cobains død. Bandet ble dannet i Seattle i delstaten Washington i USA. Seattle er en stor kulturby som har oppfostret musikklegender som Jimi Hendrix, Nirvana, Soundgarden og Pearl Jam.

”Foo Fighters” har vunnet mange priser for sitt musikkarbeid og blant dem hele 6 Grammy-priser. Blant annet for beste rockealbum både i 2004 og 2008 med albumene ”One by one” og ”Echoes, Silence, Patience and Grace.”

Navnet ”Foo fighters” kommer fra begrepet ”Foo Fighter” som er et begrep som ble brukt av allierte piloter under andre verdenskrig for å beskrive uforklarlige lysfenomener.

Bandet har hatt mange forskjellige medlemmer, men i dag består ”Foo Fighters” av: Vokalist og gitarist; Dave Grohl, Trommis; Taylor Hawkins, gitarist; Chris Shifflet og bassist; Nate Mendel.

”Foo Fighters har rukket å gi ut åtte plater siden starten i 1995. Den siste plata: ”Foo Fighters, Greatest Hits” inneholder alt det beste fra ”Foo Fighters” inkludert den helt nye super-hiten ”Weels” som sikkert mange av dere har hørt. Jeg anbefaler denne plata på det varmeste!


http://no.wikipedia.org/wiki/Foo_Fighters (11.01.10)
http://no.wikipedia.org/wiki/Foo_fighter (11.01.10)
http://no.wikipedia.org/wiki/Seattle (11.01.10)

http://www.flickr.com/search/?w=all&q=Foo+fighters+&m=text#page=3 (11.01.10)
http://www.flickr.com/search/?w=all&q=Foo+fighters+&m=text#page=3 (11.01.10)


onsdag 18. november 2009

Analyse av musikkvideo


Dette er musikkvideoen til

sangen; ”Meet me on the equinox” av det amerikanske Indie-bandet ”Death Cab for Cutie.”

Jeg valgte å analysere denne musikkvideoen fordi jeg liker både sangen og videoen godt. I tillegg er det et klassisk eksempel på en musikkvideo i sin sjanger. Dette kommer Jeg tilbake til senere.

Sangen; Meet me on the equinox ble gitt ut den 13. September 2009. Den er en av de offisielle soundtrackene (lydsporene) til ungomsfilmen: Twilight, New Moon som kommer på kino den 20. November 2009. Det er vokalist Ben Gibbard som har skrevet sangen. Gibbard sier at sangen handler både om hans personlige liv og filmen New Moon. Teksten handler om to personer som møter hverandre på halvveien, altså at to som er glad i hverandre gjør sitt for å få forholdet sitt til å fungere. Tittelen; Meet me on the equinox betyr: Møt meg på jevndøgn. ( Tid på året hvor dag og natt er like lange overalt på jorden. Høstjevndøgn/vårjevndøgn)

Musikkvideoen jeg har analysert er veldig klassisk for sin sjanger, altså det jeg kaller ”film-musikkvideoer.” I disse musikkvideoene ser man ofte at videoen er en blanding av scener fra filmen og framføring av bandet. Dette kan vi også se i musikkvideoer som f. eks. Chris Cornells musikkvideo: ”You know my name,” fra James Bond filmen; Casino Royale. (http://www.youtube.com/watch?v=a7j93Bf-EyI) Det er også vanlig at framførelsen skjer i samme miljø som scenene fra filmen. I denne musikkvideoen står bandet og framfører sangen i en hytte i en skog som skal forestille den samme skogen som vist i scenene fra filmen. Dette er altså en klassisk ”film-musikkvideo.”

Handlingen i musikkvideoen er ganske enkelt at det er to personer, en gutt og en jente som møter hverandre på forskjellige steder, i forskjellige situasjoner. Jeg har ikke lest noen av Twilight bøkene eller sett noen av filmene, så jeg har vanskeligheter for å tyde hvilke forhold disse to menneskene har til hverandre, men det er ganske tydelig at det skjer/har skjedd noe dramatisk mellom dem.

Denne videoen vil nok appellere mest til de som kjenner til handlingen i Bøkene/filmene, fordi de vet akkurat hva som skjer i handlinga, men jeg tror de aller fleste vil like denne videoen uansett, fordi den inneholder veldig fine bilder, spesielt naturbilder, som jeg tror alle vil like.

Kilder:

Fakta:

http://en.wikipedia.org/wiki/Meet_Me_on_the_Equinox

Video:

http://www.youtube.com/watch?v=eK0uCfHZZH4

http://www.youtube.com/watch?v=a7j93Bf-EyI

http://www.youtube.com/watch?v=vYIGDCY4pdE

Bilder:

http://beatcrave.com/wp-content/uploads/2009/10/Death-Cab-For-Cuties-Meet-Me-On-The-Equinox-Video.jpg

http://media.mtvne.com/manual/intl/warner/2009/USATV0900351_640x480_01.jpg

tirsdag 10. november 2009

Novelleanalyse av "Togsong"


”Togsong” er en novelle av den norske forfatteren, Frode Grytten. (født 11. desember 1960) Han er en anerkjent, nynorsk forfatter som har mottatt åtte priser for sitt arbeid. ”Togsong” er fra novellesamlingen hans; ”Popsongar” som han ga ut i 2001. Alle de 24 novellene i novellesamlinga ”Popsongar” er inspirert fra 24 forskjellige poppsanger, og novella "Togsong" er inspirert av en sang som heter ”From a late night train” av bandet ”The blue nile.”

Motivet i denne novella er at det sitter en mann på et tog i Glasgow, Skottland. Mannen sitter og ser ut av vinduet, på det gråe, triste været og tenker på noen han var/er veldig glad i, og på alt de hadde gjort sammen den siste tiden i Glasgow. Mannen på toget ser på stasjonen der han og denne personen han var glad i brukte å gå av sammen. Men mannen går ikke av, han sitter på plassen sin i toget til det suser videre inn i mørket.

Konflikten i denne novellen er at mannen på toget har blitt dumpet av kjæresten som han fortsatt er veldig glad i og tenker mye på. Han tenker på alle de gode stundene de hadde sammen i Glasgow og all kjærligheten de hadde for hverandre. Når toget stopper på den stasjonen hvor de brukte å gå av sammen tenker han at han ikke på en måte har lyst til å gå av toget, og at alt skal være som før, men han vil heller gå videre i livet, og oppleve ting han ikke fikk frihet til å oppleve når han var i dette forholdet.

”Togsong” er en novelle som er skrevet i førsteperson, altså at fortelleren er med i handlingen. I denne novellen er fortelleren også hovedpersonen. Novella begynner også ”in medias res,” altså at det begynner rett på handlingen uten noen skildring eller innledning først. Dette er veldig vanelig i noveller. Det brukes også retrospeksjon i denne novella. Det betyr at man ser tilbake på ting som har hendt tidligere, og som kan være viktig for handlingen. I ”Togsong” ser hovedpersonen tilbake på tiden da han var i Glasgow med sin kjæreste, som han har mistet. Det brukes også en del gjentakelse i denne teksten. Hovedperson gjentar hele tiden denne setningen: ”Det er over. Det er ikkje over.” Gjentakelsen gjør at denne setningen får ekstra betydning, og oppfattes som et viktig element i novellen.

En ting det ikke er mye av i denne novellen er parallellhandling og personskildringer. Forfatteren skildrer heller miljøet som handlingen foregår i, på en virkelig sterk og god måte. Jeg har også prøvd å høre på sangen som novellen er inspirert av, nemmelig ”From a late night train.” Denne sangen har en helt spesiell stemning, og når man hører på den føler man at man virkelig kan kjenne seg igjen i dette miljøet.

Temaet i denne novellen handler tydelig om kjærlighet og kjærlighetssorg. Den handler om at kjærlighetssorg er vanskelig, men at man må komme seg videre i livet. Dette kan være utrolig vanskelig for noen, og ikke fult så vanskelig for andre. I novella uttrykker hovedpersonen at selv om han er trist og lei seg over å ha mistet en han var veldig glad i, vil han også komme videre i livet og oppleve noe nytt.

Kilder:
Dahl, Berit Helene. Engelstad, Arne. Engelstad, Ingelin. Halvorsen, Ellen Beate. Jemterud, Ivar. Torp, Arne. Zandjani, Cathrine. Grip teksten. vg1. (2009) © Aschehoug & Co.

Grytten, Frode.(f. 1960) Togsong, Popsongar.(2001)
Bilder:

http://www.jldfineart.com/images/john_kelly_midnight_train.JPG (08.11.09)

https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5P67Ez-xs5PmqdhIE03-v2-Vj23PqMP9Go1UHgCBvaU-ICsajtZ9lYgil52GtEbcA5t9NSOwleymA_jSjd7IirFQFdLfv-Ytx1gZxMkG1iCz6-uSBCnBErtyTvFDnpToID-gor7B4_A0/s400/old+man+on+glascow+train-flickr.jpg (08.11.09)

https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPrlQq85Sytj3pvOuLfZWbb0r2V7YjeM03v8PYAaChyphenhyphenfLJpbjuQuGrNkbawdWszTBXJT-NCeXu27XfBswzGAru6RJn3b8QZcV0wzCnXau9bgvDYTukLRNBeF3SVnxqfoHuvXfw5CKWqpVK/s400/glasgow+in+rain.jpeg (08.11.09)

søndag 11. oktober 2009

Forfattarportrett: Are Kalvø.



· Are Kalvø.

· Født den 31. desember 1969 på Stranda på Sunnmøre.

· Are Kalvø skriv for det meste satiriske og komiske bøker i fleire sjangrar. Han skriv både skjønnlitterære og faglitterære tekstar. Kalvø har gitt ut bøker som: ”Kunsten å vere neger”(1996) og ”Våre venner kinesarane.” (2007) ”Kunsten å vere neger” er ei satirisk og ”ironisk lærebok.” Den handlar om korleis vi nordmenn ser på utleningar. ”Våre venner kinesarane” er ei humoristisk reiseskildring/samtidsskildring som handlar om alle kinarestaurantane i Noreg. Under skriveprosessen drog Kalvø rundt og åt på minst ein kinarestaurant i kvar einaste kommune i landet, for deretter å gje dei terningkast.

· Eg valde å lage eit forfattarportrett av Are Kalve fordi eg hadde hørt om han før, og fordi han er ein morosam, spesiell, og interessang mann. Eg kjenner han best som komikar, men eg har også hørt om nokre av bøkene hans. Eg har sett/hørt han fleire gonger i forbindelse med standup shows på tv, og det satiriske radioprogrammet ”hallo i uken” der han er kåsør.


Kjelder:

- Bildar: Are Kalvø www.flickr.com

Våre venner kinesarane → www.google.no

Kunsten å vere neger → www.google.no

- Fakta: www.wikipedia.no og www.arekalvo.no